Desember

Jippi, desember er her! :D Har begynt å pynte allerede, og lage julekort og litt mer julepynt. Så nå begynner det å bli veldig fint her. Det har til og med vært frost 1. og 2. desember, så det var helt hvitt da jeg våknet. :) Sånt blir man glad av. Men nå regner det igjen.

Jeg har lest noen bøker i det siste, men det føles så lenge siden at jeg ikke orker å skrive masse om de. Felles for de to første er at de er utrolig bra, og at man nesten ikke klarer å legge de ned. Den siste er en samling eventyr fra verdenen til Jonathan Strange & Mr Norrell, hvis man har lest den boken. Men den kan egentlig fint leses uten å ha lest Jonathan Strange & Mr Norrell, men da går man altså glipp av en utrolig bra bok.

Så det var altså

Life of Pi - Yann Martel

World Without End - Ken Follett og

The Ladies of Grace Adieu and other stories - Susanna Clarke

i veldig korte ord.

Nå vil jeg lage mere julepynt!

Hurra for oss og Ida, litt for seint.

I går hadde Ida bursdag, og det var også bloggen vår sin første bursdag! :)

Hipp hurra for oss!

psst. Legg forresten merke til vårt nye bilde. Det var fullstendig meningen at bloggnavnet vårt skulle endre seg til The Pillow Boo... altså... Har ingenting med mine manglende html-kunnskaper. Altså.

Mrs Dalloway

Jeg så for meg Mrs Dalloway som en mørk og dyster bok, med et tyngende trykk av lysten til å ta livet av seg hengende over den, og det eneste lyset var en bunke med blomster.

Den levde på en måte opp til forventningene - et selvmord, triste mennesker og et London etter Første verdenskrig. Men det var mer enn én bukett med blomster, og jeg ble ikke i det hele tatt deprimert av å lese den.

Noe av det mest fascinerende med boken er hvordan den er skrevet. Jeg har snakket litt med naboen min om den (hun studerer nordisk, så jeg forventer at hun vet litt om litteratur) og hun var begynt å lese den om igjen fordi det er veldig vanskelig å få med seg alle personene i begynnelsen. Fortellerstemmen skifter i ca hvert avsnitt, noe som er veldig forvirrende, men også noe av det som gjør den spennende. Du flyr liksom mellom personenes hoder, så du får vite både dialogen og tankene de tenker.

Det krevde en litt spesiell sinnsstemning for å få med seg hva jeg leste, men når man først var i den modusen så var det veldig vanskelig å legge boken fra seg. Beskrivelsene av hva personene føler er så troverdige at jeg nesten følte at jeg var inni kroppen til den personen. Det var også litt artig å kjenne igjen hvor lett folk misforstår hverandre eller tolker ting feil.

Alt i alt en veldig god bokopplevelse, jeg liker at det er litt psykologi i bøkene jeg leser, og gjerne litt gale folk. :) Det går kanskje litt ut over handlingen, men så har jo generelt sånne typer bøker lite handling.

Handlingen går ut på at Mrs Dalloway skal holde et selskap for fornemme folk i London. Hun bruker det meste av dagen på det, men får også et overraskende besøk av en gammel venn som fridde til henne da de var unge. Nå er hun gift, og han skal til å gifte seg med en dame i India. Men han får ikke Mrs Dalloway ut av hodet sitt... Et annet par vi møter er en italiensk dame som har giftet seg med en psykisk syk mann som kjempet i krigen. Hun prøver desperat å finne en lege som kan hjelpe han slik at hun kanskje en dag kan gå turer i parken med han uten at han begynner å snakke til seg selv og ser syner.

Jeg kommer definitivt til å lese To the Lighthouse snart.

Nye bøker!

Nå har jeg gått de siste ukene og savnet å ha noe annet enn skolearbeid å lese. Bill Bryson brukte laaang tid på biblioteket, men nå har jeg endelig kunnet hente den. Jeg må si det er deilig å ligge i sengen og le litt for meg selv mens jeg leser i den.

For noen dager siden kom også en av to bøker jeg har bestilt på play.com, og i dag kom den siste! 1001 books you must read before you die (internasjonal utgave) og Chocolate and Zucchini.

Den første er veldig spennende, siden det er

masse "nye" bøker i den, som jeg aldri har hørt om før, av alle mulige forskjel

lige forfattere fra hele verden. Er noen fra Norge og, men de var ikke så veldig spennende... Jeg kommer nok aldri til å lese noe av Tarjei Vesaas. Life of Pi er med, og den virket fryktelig spennende da jeg leste om den, så kanskje det blir n

oe av nå... Har hatt flere halvhjertede forsøk på å høre den på lydbok.

Chocolate and Zucchini er sukk... alt jeg hadde håpet på. :P Den kunne gjerne hatt litt flere bilder av maten, men til gjengjeld er det noen veldig fine bilder av Paris...

Jeg ble helt melankolsk av å lese litt i den, og følte nesten at jeg var tilbake i Paris. Det var liksom den rette stemninge

n. Vanskelig å forklare for noen som ikke bor oppe i hodet mitt. Men jeg er veldig glad for at jeg kjøpte den. Oppskriftene er på litt mer "fransk" mat enn jeg hadde forventet, noe som er ganske spennende, selv om noen av ingrediensene er litt vanskelig å finne og jeg ikke liker ansjos.

En kort historie om nesten alt

Først av alt, det er jo ikke en historie om nesten alt, det er jo fryktelig mye som mangler her! Men jeg tror ikke at jeg hadde giddet å lese den hvis det sto noe mer i den enn det allerede gjør. Derimot skulle jeg ønske at alle skolebøker ble skrevet slik som denne. Du får ikke vite alt i riktig rekkefølge og Bryson forstår seg jo ikke på alt mulig heller (han er jo bare en forfatter), men det gjør det også mye gøyere. Her får du nemlig historiene om de snåle forskerne som brukte livet sitt på de særeste ting. Du blir fortalt om de glemte forskerne, som aldri fikk den berømmelsen de fortjente. Og så blir du forklart naturen gjennom et normalt menneske.

Bryson skriver jo fantastiske reisebeskrivelser allerede, men han klarer også å finne fram de merkeligste fakta om universet og gjøre de kjedelige tingene mye mer spennende. (utenom mikroorganismer som var noe av det første livet som var på Jorden... det var fryktelig kjedelig å lese om.)

Jeg er faktisk ikke helt ferdig med denne boken. Den er veldig lang, men jeg har lest eksepsjonelt lite denne sommeren. Har reservert den her i Danmark så jeg får lest den ferdig. Jeg kan jo ikke gå glipp av slutten på universet.

Misunnelig...

Tjo hei!

Nå sitter jeg her på jobb, tingen med å være sommervikar som telefonsvarer, er at ingenting skjer, alle andre er på ferie og. Så derfor skriver jeg her. Nå har det seg sånn at vi skal treffes om 8 timer ca nede på Bryggen (eller Tyskerbryggen..? Hva skal man kalle den nå?), men likevel føler jeg et behov for å skrive litt til deg her. Og til alle andre som måtte føle for å lese, har lagt merke til at vi plutselig er blitt litt flere :) Oj! Du Elma? kanskje vi skulle lage en sånn anbefalingsliste fra andre folk? Sånn at man kan komme med forslag? hm-hm, noko å gruble over.
Jeg må si, denne sommeren har jeg måtte innrømme å være litt misunnelig på deg, eller ikke misunnelig, men... skulle ønske jeg kunne vært med deg :) Du skal på Coldplay... COLDPLAY!
Ja, eg vet, det finnes sikkert litt svarte-billetter enda, men marianne har lite råd, og har jeg forstått rett så er de ganske dyre. Derfor, kremt-kremt, har jeg bestemt at du skal skrive en liten blogg, eller et handlingsreferat om du vil, om nettopp dette lille sang-treffet. Bare hvis du vil såklart. Det er ikke helt diktatur :P (enda..! Mohahahah..!)
Men så kan du skrive ned de sangene de spilte, ikke alle såklart, men de du husker best, legge ut bilder, stemning, om du fikk hive undikken din på et bandmedlem(alltid et høydepunkt) og i såfall hvor du traff ( hode: 10 poeng, mikrofon: 5 poeng, overkropp: 4 poeng, føtter: 2 poeng) Her er det viktig å legge merke til at disse poengene ikke gjelder på andre personer enn de på scenen, så ikke driv å kast undertøy på vilt fremmede, det liker ikke folk. Men kanskje scenearbeiderene hadde likt det? At en søt jente som står og roper og hyler " I love YOU, dere gjør en KJEMPE JOBB!! WOOHOO!!! " og slenger truser etter dem. Endelig noen som heier p ådem liksom, de gjør jo den jobben! Alle hater dem, siden man da må vente på bandet, men tenk! uten dem ville det ikke vært mulig. Kan du ikke gjjøre det Elma? Altså, behold trusa på, for all del, men heie og rope litt til dem så flink de er? Ja :) Da blir de sikkert glade. Jeg hadde blitt det.
Men så ta med deg kamera (og antageligvis en 10 pk. H&M bomullstruser) og rist deg løs min kjære! Shake your groove thing, shake your groove thing, yeye! The Queen of Headbanging, det er deg
Så, min majestet, ha en knall opplevelse!!

Dratt til Bloksberg:
Marianne

The White Mare - Jules Watson

Denne boken synes jeg var kjempe bra, en bok etter min smak! Handlingen foregår i det keltiske Storbitannia, da romerne gjorde sitt inntog. Spennende bok, så nå venter jeg i spenning på nummero 2; The Dawn Stag. Føler jeg ikke kan analysere denne helt enda, må lese de gjenværende to bøkene (trologi om man er litt dårlig i matte, slik som meg)

hei og hopp!