The Remains of the Day av Kazuo Ishiguro

Etter å ha lest Never Let Me Go av samme forfatteren må jeg si at jeg ble litt skuffet. Det var liksom ikke det samme merkelige mysteriet i denne boken, den var heller litt "treig".
En gammel butler i England etter andre verdenskrig minnes sin gamle arbeidsgiver (som nå er død), husholdersken han arbeidet med (men som giftet seg etter mange år) og sin gamle far. Han er veldig gammeldags, og har en litt merkelig arbeidsmoral. Han er fremdeles helt blind for at hans tidligere arbeidsgiver muligvis var nazist, og han forstår visst ikke at han er forelsket i den gamle husholdersken. Hun har sendt ham et brev om at ekteskapet hennes holder på å gå i oppløsning (etter 30 år), og han bestemmer seg for å ta en liten roadtrip for å se om hun er villig til å komme tilbake. Det er altså under denne bilturen at han skriver dagbok, som er 70% minner fra gamledager.
Hvis du vil lese en bok av en japansk forfatter, så anbefaler jeg i vertfall Never Let Me Go. :) Men jeg tror jeg er litt lei av japansk skrivestil nå, så The Pillars of the Earth blir en god forandring!

Marianne jeg SAVNER DEG!

mye på hjertet

hehe, så Made of Honour i går kveld.



En fryktelig koselig film, så den siden du snakket så varmt om den, elma:)
Jeg må innrømme at jeg spesielt likte det skotsrutete miniskjørtet mr. Dempsey gikk i ;), moro.

det er Patrick han heter til fornavn, har jeg rett? hehe, så en gammel film på tv her forleden, hvor det i introen stod at Patrick Dempsey var med i den, eg husket ikke hvem det var, eg kjenner han bedre som dr. shepherd :P. siden dette var en gammel film, så var ikke patrick mye til mann, nærmere ei lita gutekvalp på runt 17 år, og eg kjente han ikke igjen med en gang. halvveis ute i filmen så fikk han et sånt uttrykk som han ofte får når i grey's, litt sånn halvsmil etc, og da skjønte eg det da, hehe, lo godt av meg selv. eneste grunnen til at eg hadde fortsatt å se på den var nettopp fordi dette mysteriummet plaget nesen av meg. ja, etter eg løste det, så måtte eg innrømme at filmen var rett og slett rumpedårlig og ville ikke se mere.

følte eg nesten måtte dele dette. må bare beklage mangelen på store bokstaver, men er litt giddalaus i dag, eg startet bra i begynnelsen, men skeiet ut. jaja, håper du ikke lider store kvaler av mine grammatiske slubberter.

som sagt på listen så leser eg, eller skal begynne å lese miss Garnet's Angel, hvor det i begynnelsen står noe veldig søtt og fint noe som eg må dele med deg:)

If some people really see angels, where others only see empty space, let them paint the angels..



John Ruskin.

takk og god natt( er fullt klar over at klokken er kun er fire, men jeg er sliten og trøtt, og synes at jeg skal få lov å si god natt når jeg føler for det, uten å bli kritisert over at det ikke stemmer overens med samfunnets normer om når på døgnet man skal si slike hyggelige gester som uttrykker affeksjon og varme.. dette var ikke tilberegnet deg, men til de andre der ute)

~manne~

The Black Balloon

Så denne filmen i går, og den var veldig søt og trist. Den handler om to brødre, der han ene er autistisk. De har akkurat flyttet til en ny by, og siden moren er gravid må den friske broren hjelpe mer til hjemme. Fikk tårer i øynene av denne filmen. Den var kanskje litt deprimerende, men også veldig søt!

deUSYNLIGE

Så den her på onsdag, fantastisk, utrolig bra film, anbefaler den på det sterkeste. Litt lang kanskje, men gjorde ikke meg noe, kunne gått inn igjen og sett den en gang til eg. Den er om to parallelle historier, for 8 år siden en 4 år gammel gutt ble drept ved uhell, hvor vi første delen følger gjerningsmannen etter å ha sluppet ut av fengselet, som vi skjønner ikke har det så bra med seg selv, og senere moren til den 4 år gamle gutten. Utrolig bra film, vi liker erik poppe.

håper du får den samme følelsen som jeg fikk, elsket denne filmen!

se den:)

Noen filmer som skal sees.

Jeg syntes i vertfall at du burde se disse:

Miss Potter, vet du har planer om å se den, og det burde du :) Den er veldig søt og trist og litt av alt på en måte. Men den er ikke sånn kjempe bra... altså sånn helt sinsykt kjempe bra, så ikke gled deg så altfor mye sånn at du ender opp med å syntes den var litt kjedelig (men det tror jeg ikke du kommer til heller). Det er en sånn drømme film med fine scener, søt musikk og søte mennesker. :)

Adams Epler, en komedie som ser ut som et drama. :P Og han som spiller er ikke Viggo Mortensen (litt skuffet der, det trodde jeg nemlig). Men det er altså en merkelig komedie om kristne ting (epler, ormer og kråker) og menn som kunne trenge å se en psykolog... og en nynasist

Hot Fuzz hvis du ikke har sett den allerede. Britisk humor om en politimann og en merkelig landsby. Du har sett traileren sikkert.

Ensemble c'est tout med hun fra Amelie :P Tror boken er veldig bra også, men jeg har satt meg som mål å lese den på fransk først gang.

The Hours om Virginia Woolf. Har sett den to ganger på under en måned nå. Den er deprimerende, men veldig dyp. Jeg fikk sinnsykt lyst til å lese Virginia Woolf etter å ha sett den. Nicole Kiddman spiller V.W., og jeg må si det er imponerende... Det er altså historien til tre forskjellige kvinner i ulike tidsaldre, men som alle er spunnet sammen av en bok Virginia Woolf skrev.

Det var alt for nå :)

The Remains of the Day, og litt mer.

Er nå ferdig med Sputnik Sweetheart... en litt merkelig bok må jeg si, og jeg tror ikke jeg helt forstod den (noe som er litt irriterende). Men så tror jeg heller ikke det er meningen at den skal forstås, den prøver liksom å beskrive følelser ved handling, og derfor blir handlingen veldig bisarr... Hvis du vil lese denne tror jeg kanskje du bør lese noe av Kazuo Ishiguro først. Han er også japansk, og skriver litt uforståelige bøker ( i vertfall Never Let Me Go), men de er mer forståelige. :)

Jeg har begynt å lese The Remains of the Day av Kazuo Ishiguro nå. Det er dagboken til en engelsk butler etter andre verdenskrig. Han har dratt på en liten roadtrip, og som jeg kan se tror jeg boken er lagt over seks dager. Han prater for det meste om hva en god butler er og hva det vil si å ha verdighet. Tror det er en bra bok, men er en smule distrahert fordi jeg akkurat har hentet The Pillars of the Earth på biblioteket, som jeg gleder meg veldig til å lese. Det er en mursteinbok, og jeg er derfor litt redd for at jeg ikke skal bli ferdig før lånefristen (tror det er folk på venteliste).

Skal snart skrive en liten oppdatering om de filmene jeg har sett...

Har sett at biblioteket her kun har Muleum på dansk :( humf. Men jeg skal lese den en gang.

Har foresten lagt en link til som jeg tror du kommer til å like :) Jeg syntes i vertfall den er litt artig og inspirerende.

Klem

Muleum

Er nå ferdig med Muleum, eller det vil si for en god stund siden... :S ehehe...men har dessverre ikke hatt tilgang til internett siden min pc er teit og den stasjonære låste seg inne på datarommet(dørhåndtaket falt av innenifra, så vi fikk ikke opp døren..) men nå er begge ting fiksa, store pc-en er blitt snakket til for å ha oppført seg så uansvarlig, og den lille fikk behandling for sin interentt-frykt, så alt er i skjønneste orden. :)
Muleum var en ganske god bok, litt spesiell, men hva kan man egentlig forvente av Erlend Loe. Den ble skrevet som en dagbok fra hennes side, altså hovedpersonen, så..du skjønner. det er på en måte hun som skriver useriøst, ikke selve forfatteren, han tar det på alvor.. håper du forstod noe av dette babbelet.
må si jeg følte veldig med henne, siden alt er beskrevet fra hvordan hun føler og ser ting, ikke fra en 3. person eller flue på veggen. synes den avogtil var litt forutsigbar, men det gjorde ikke noe, det var ikke noe som eg irriterte meg over.
tenker eg ikke skal si noe særlig om handlingen, annet enn at hun ønsker å dø, men vil ikke lage noe drama så folk skal tro hun roper etter hjelp, hun vil bare dø og komme seg vekk fra dette livet. Det er psykologen, eller psykogeir som hun misliker sterkt, som har sagt at hun skal skrive dagbok, noe hun da har gått med på. resten får du lese sjøl :P

Sputnik Sweetheart side 135

Har nå kommet et stykke ut i boken og den begynner å få litt ordentlig handling. I begynnelsen var det bare en skikkelig grundig beskrivelse av personene i boken. Det hele handler om Sumire, en jente i 20-årene som finner ut at hun er forelsket i en mye eldre dame som gir henne en jobb. Historien fortelles av hennes mannlige venn som er stupforelsket i Sumire.
Men nå har det altså endelig skjedd noe - Sumire har forsvunnet mens hun var på forretningsreise i Europa med Miu (damen som ga henne en jobb). De er på en liten gresk øy for tiden, og Sumires mannlige venn har kommet helt fra Japan for å hjelpe til å lete på denne lille øyen (hva var det nå han het igjen? får aldri med meg navnet på fortellern...).
Jeg har en liten anelse om at boken kommer til å bli litt surrealistisk i det neste kapittelet ettersom Sumire ikke har forlatt øyen, men likevel har vært borte i fire dager.