Jeg Vil Leve

Ja nå har jeg bestemt meg for å lese denne boken om igjen. Den ligger nå nærmt oppi det vi har om i pensum, at jeg tillater meg å lese denne på siden. :)
Dette er en fantastisk og utrolig fortelling om Oscar Magnussons historie under 2 verdenskrig. Den er helt grusom, trist og urovekkende detaljert, men en viktig bok å lese synes jeg. Denne boken gikk så innpå Valentina, Ida og meg, at vi alle måtte kjøpe et eksemplar hver etter særemne-perioden.
Den skildrer Oscars liv som norsk opposisjonsfange under krigen, og det er en ekte fortelling. Jeg fikk sjokk når besten fortalte at ja, han kjente Oscar han.
nei, nå må jeg tilbake til lesingen
hei og hopp

Animal, Vegetable, Miracle av Barbara Kingsolver, med Steven L. Hopp og Camille Kingsolver

Denne boken inneholder så mye kunnskap som ikke blir bortlært på skolen. Det meste av dette burde være obligatorisk viten for alle.

Først om boken: 

Den er skrevet av moren i familien (hun er journalist), med korte moralske artikler av faren og søte historier og oppskrifter av den eldste datteren. De har og en jente, Lily på 7/8 år.

De bestemmer seg for å kjøpe et hus/gård på landet i USA hvor de skal dyrke all sin egen mat/kjøpe den på det lokale "farmers market" eller fra steder så tett på der de bor som mulig. I praktis betyr det at de spiser det som er i sesong, lagrer masse mat om sommeren og ikke spiser importerte ting (fruk for eksempel). De har også kyllinger og kalkuner.

Dette er en beskrivelse av det første året de skal klare seg "på egen hånd" og er ment som inspirasjon og for å gi oppmerksomhet til problemene med måten vi spiser på i dag.

Masse mat reiser kloden rundt flere ganger før den kommer til deg, ikke-organsik mat inneholder masse rart (jeg tror jeg har hørt at det meste av slike sprøytestoffer går rett igjennom kroppen, men det har mye å si for hvordan baskelusker utvikler seg til å bli motstandsdyktige) og i USA har de helt sinnsyke regler for hva de kan mate dyr med, noe som gjør at man kan få sykdommer som E.Coli (som ellers kommer fra dyr) fra planteprodukter. 

Se foresten denne traileren: http://www.apple.com/trailers/magnolia/foodinc/

Jeg syntes dette var en utrolig bra bok. Den hadde selvfølgelig noen tørre perioder, spesielt Steven sine artikler, men noe av informasjonen var veldig sjokkerende. Den var selvfølgelig veldig moraliserende, men det er jo ikke noe man ikke er enig i, og den er veldig forsiktig med å si "du skal gjøre sånn og sånn". Den vil heller få deg til å være bevisst på å gjøre andre matvalg, som å heller kjøpe epler fra Frankrike i stedenfor New Zealand, og å kjøpe organisk.

Men boken var for meg mest hyggelig lesning; små hverdagshistorier om Lily og kyllingene hennes og feiring av bursdager, ferieturer osv. Jeg fikk utrolig lyst til å dyrke min egen mat når jeg blir litt eldre, og til å oppdra barna mine på en gård hvor de kan se og være med på matlagningsprosessen (fra å så frø til å skjære strupen over en  kylling). Det virker veldig avslappende, og naturlig, og koselig :P 

Håper du leser den ;)

Muleum

Oj, for en bok! Det gikk fort! Men mest; for en Erlend Loe!

Syntes Erlend Loe holder seg veldig til sitt eget tema om å gjøre ting veldig annerledes. Jeg syntes denne boken var både dårlig, trist, altfor fantasifull, utradisjonel (på godt og vondt) og merkelig. Men det er liksom noe med måten han skriver det på som gjør det veldig tankefult. Da mener jeg ikke det at boken består av tankene til Julie, men at alt det Loe får henne til å gjøre er veldig filosofisk på en merkelig måte. 

I begynnelsen var den mest grusomt trist, og det var egentlig litt deilig å lese noe helt forferdelig. Det er ikke så mange som lar hovedpersonen gjennomgå noe grusomt bare fordi man skal skrive en bok. Da må man ha opplevd det selv, eller noe sånt. Det er liksom ikke sånt man skal gjøre.

Etterhvert ble den mer morsom enn trist, og det var og da jeg syntes den begynte å bli litt vel løst i skrivestilen. Ting begynte å gå litt utenfor stupet på en måte. Men det var også litt bra. Loe prøver på ingen måte å beskrive følelsene Julie har, bare tankene hennes, og det merket jeg veldig godt når tingene hun skrev bare var morsomt groteskt. 

Etterhvert som hun drar ut på eventyr (noe som er litt i grenseland til hva noen ville gjort, men hun har jo masse penger) blir ting mer og mer urealistisk. Jeg likte godt da hun skriver at hun burde skrive om noen andre. Da ble jeg litt usikker på om resten av boken kom til å være "sann" (men det er den jo uansett ikke!). Aaah, jeg elsker å få hodet mitt vridd på den måten. 

Slutten minnet meg litt om Le Petit Prince (ikke at jeg har lest den ferdig ennå). Helt til slutt syntes jeg igjen det ble litt for tydelig at Loe ikke beskrev følelsene hennes... Når man har et barn, er det vel en litt for overveldende følelse til at man kan la være å skrive om den. Tenker jeg i hvertfall. Akkurat slutten ville kanskje fungert bedre på film.

Tror Naiv Super fremdeles er favoritten. Men det var en god bokopplevelse! 

Muleum - begynnelsen

Hentet denne på biblioteket, og jeg har nettopp lest de første sidene. Jeg måtte legge den fra meg før jeg slukte hele boken. Vurderer å lese hele nå. Hmmm... Tror jeg bare leser litt. Og spiser sjokoladekjeks som trøst.

:) (:

Schindler's List

Jeg har ikke ord.

"Den som redder et liv,

redder hele verden"

Jeg gråt. Mye.

Gullfisken

Jo altså, nå har jeg lest denne, og fant ut at den faktisk vant Nobels Litteraturpris i 2008, impressive.
Jo dette var en bra bok, om en jente, Laila, som blir bortført og solgt som liten jente fra Nord-Afrika et sted. Den første "eieren" hennes er en snill dame, men hun lever jo som en liten hjelpepleier for en nesten ufør gammel dame. Ikke mye til barndom med andre ord. Hun damen dør tilslutt, og fra der er det bare down hill spør du meg. Selvsagt er det noen ganger med lykke og trygghet, men for meg virket det som lykke ikke var noe varig tilstand for denne jenta her. God bok, men eg synes det ble litt for mye vondt, eller for mange ulike vonde hendelser, ble litt for mye om du skjønner, slik at det til slutt ikke gikk skikkelig inn på meg.
Hun er innom Afrika et sted(kommer opprinnelig fra marokko), frankriket(paris og nice), italia, boston, chicago, osv. For å være så vanskeligstilt så synes eg hun klarte seg rimelig bra altså.
Som jeg kanskje ikke helt fikk fram her, så ble det hele så urealistisk. Hun
er kjempe fattig og null utdanning, men kommer seg rundt verden, som sagt fra slummen i Marokko til Chicago. Det er greit, men måten hun klarer det, det blir litt sånn.. alt klaffer, men likevel så har hun det fælt, for konstant skjer det noe som ødelegger alt.. Også virker det som om forfatteren ikke helt vet hva hun føler, men skriver likevel i første person entall.
jaja
grei bok, men kan ikke si jeg slukte den.