torsdag, april 02, 2009

Gullfisken

Jo altså, nå har jeg lest denne, og fant ut at den faktisk vant Nobels Litteraturpris i 2008, impressive.
Jo dette var en bra bok, om en jente, Laila, som blir bortført og solgt som liten jente fra Nord-Afrika et sted. Den første "eieren" hennes er en snill dame, men hun lever jo som en liten hjelpepleier for en nesten ufør gammel dame. Ikke mye til barndom med andre ord. Hun damen dør tilslutt, og fra der er det bare down hill spør du meg. Selvsagt er det noen ganger med lykke og trygghet, men for meg virket det som lykke ikke var noe varig tilstand for denne jenta her. God bok, men eg synes det ble litt for mye vondt, eller for mange ulike vonde hendelser, ble litt for mye om du skjønner, slik at det til slutt ikke gikk skikkelig inn på meg.
Hun er innom Afrika et sted(kommer opprinnelig fra marokko), frankriket(paris og nice), italia, boston, chicago, osv. For å være så vanskeligstilt så synes eg hun klarte seg rimelig bra altså.
Som jeg kanskje ikke helt fikk fram her, så ble det hele så urealistisk. Hun
er kjempe fattig og null utdanning, men kommer seg rundt verden, som sagt fra slummen i Marokko til Chicago. Det er greit, men måten hun klarer det, det blir litt sånn.. alt klaffer, men likevel så har hun det fælt, for konstant skjer det noe som ødelegger alt.. Også virker det som om forfatteren ikke helt vet hva hun føler, men skriver likevel i første person entall.
jaja
grei bok, men kan ikke si jeg slukte den.

1 kommentar: