En kort historie om nesten alt

Først av alt, det er jo ikke en historie om nesten alt, det er jo fryktelig mye som mangler her! Men jeg tror ikke at jeg hadde giddet å lese den hvis det sto noe mer i den enn det allerede gjør. Derimot skulle jeg ønske at alle skolebøker ble skrevet slik som denne. Du får ikke vite alt i riktig rekkefølge og Bryson forstår seg jo ikke på alt mulig heller (han er jo bare en forfatter), men det gjør det også mye gøyere. Her får du nemlig historiene om de snåle forskerne som brukte livet sitt på de særeste ting. Du blir fortalt om de glemte forskerne, som aldri fikk den berømmelsen de fortjente. Og så blir du forklart naturen gjennom et normalt menneske.

Bryson skriver jo fantastiske reisebeskrivelser allerede, men han klarer også å finne fram de merkeligste fakta om universet og gjøre de kjedelige tingene mye mer spennende. (utenom mikroorganismer som var noe av det første livet som var på Jorden... det var fryktelig kjedelig å lese om.)

Jeg er faktisk ikke helt ferdig med denne boken. Den er veldig lang, men jeg har lest eksepsjonelt lite denne sommeren. Har reservert den her i Danmark så jeg får lest den ferdig. Jeg kan jo ikke gå glipp av slutten på universet.

Misunnelig...

Tjo hei!

Nå sitter jeg her på jobb, tingen med å være sommervikar som telefonsvarer, er at ingenting skjer, alle andre er på ferie og. Så derfor skriver jeg her. Nå har det seg sånn at vi skal treffes om 8 timer ca nede på Bryggen (eller Tyskerbryggen..? Hva skal man kalle den nå?), men likevel føler jeg et behov for å skrive litt til deg her. Og til alle andre som måtte føle for å lese, har lagt merke til at vi plutselig er blitt litt flere :) Oj! Du Elma? kanskje vi skulle lage en sånn anbefalingsliste fra andre folk? Sånn at man kan komme med forslag? hm-hm, noko å gruble over.
Jeg må si, denne sommeren har jeg måtte innrømme å være litt misunnelig på deg, eller ikke misunnelig, men... skulle ønske jeg kunne vært med deg :) Du skal på Coldplay... COLDPLAY!
Ja, eg vet, det finnes sikkert litt svarte-billetter enda, men marianne har lite råd, og har jeg forstått rett så er de ganske dyre. Derfor, kremt-kremt, har jeg bestemt at du skal skrive en liten blogg, eller et handlingsreferat om du vil, om nettopp dette lille sang-treffet. Bare hvis du vil såklart. Det er ikke helt diktatur :P (enda..! Mohahahah..!)
Men så kan du skrive ned de sangene de spilte, ikke alle såklart, men de du husker best, legge ut bilder, stemning, om du fikk hive undikken din på et bandmedlem(alltid et høydepunkt) og i såfall hvor du traff ( hode: 10 poeng, mikrofon: 5 poeng, overkropp: 4 poeng, føtter: 2 poeng) Her er det viktig å legge merke til at disse poengene ikke gjelder på andre personer enn de på scenen, så ikke driv å kast undertøy på vilt fremmede, det liker ikke folk. Men kanskje scenearbeiderene hadde likt det? At en søt jente som står og roper og hyler " I love YOU, dere gjør en KJEMPE JOBB!! WOOHOO!!! " og slenger truser etter dem. Endelig noen som heier p ådem liksom, de gjør jo den jobben! Alle hater dem, siden man da må vente på bandet, men tenk! uten dem ville det ikke vært mulig. Kan du ikke gjjøre det Elma? Altså, behold trusa på, for all del, men heie og rope litt til dem så flink de er? Ja :) Da blir de sikkert glade. Jeg hadde blitt det.
Men så ta med deg kamera (og antageligvis en 10 pk. H&M bomullstruser) og rist deg løs min kjære! Shake your groove thing, shake your groove thing, yeye! The Queen of Headbanging, det er deg
Så, min majestet, ha en knall opplevelse!!

Dratt til Bloksberg:
Marianne

The White Mare - Jules Watson

Denne boken synes jeg var kjempe bra, en bok etter min smak! Handlingen foregår i det keltiske Storbitannia, da romerne gjorde sitt inntog. Spennende bok, så nå venter jeg i spenning på nummero 2; The Dawn Stag. Føler jeg ikke kan analysere denne helt enda, må lese de gjenværende to bøkene (trologi om man er litt dårlig i matte, slik som meg)

hei og hopp!

Sommer!! :D

Nå er det jo straks sommer, og jeg har i vertfall merket at aktiviteten her har minket den siste måneden. Eksamen er nok skyld i det... jeg har i vertfall ikke lest spesielt mye den siste måneden, men det er alltid greit å lese to sider bare for å få tankene over på noe annet.

Eksamene er snart ferdig for min del, men det blir nok ganske stille over sommeren selv om. Hvis det ikke regner hele ferien da... Uansett så regner jeg med å tilbringe masse av den sammen med DEG! :)

tudelidu

Liten oppdatering

Jeg har begynt på Mengele Zoo, og det virker som en god bok. Men dessverre for meg så kommer det nok til å gå litt treigt fremover kan jeg merke. Det hjelper ikke at jeg har bestemt meg for å strikke et sjal til Ida (og et helt umulig et og...). Fant nemlig noe helt vilt mykt og puserosa garn som er fryktelig tynt, så nå er jeg igang... :)

Nå nettopp kom jeg over en fantastisk side, og det krevde mye selvkontroll å ikke skrive om den først. http://chocolateandzucchini.com/ Klikk på den linken! :) En dame som blogger om mat hun lager, og så er hun  fransk og bor i Paris! Kan det bli bedre? JA! Hun skriver alle meldingene sine på engelsk OG fransk, og noen ganger forklarer hun franske uttrykk som har med mat å gjøre! :D Passer meg utmerket godt, siden jeg liksom prøver å lære fransk... Man ønsker jo alltid at det skulle finnes en oversettelse ett eller annet sted, og jeg har ikke noe i mot å lese om mat... :P Det er jo alltids gøy å eksperimentere med. 

Jeg Vil Leve

Ja nå har jeg bestemt meg for å lese denne boken om igjen. Den ligger nå nærmt oppi det vi har om i pensum, at jeg tillater meg å lese denne på siden. :)
Dette er en fantastisk og utrolig fortelling om Oscar Magnussons historie under 2 verdenskrig. Den er helt grusom, trist og urovekkende detaljert, men en viktig bok å lese synes jeg. Denne boken gikk så innpå Valentina, Ida og meg, at vi alle måtte kjøpe et eksemplar hver etter særemne-perioden.
Den skildrer Oscars liv som norsk opposisjonsfange under krigen, og det er en ekte fortelling. Jeg fikk sjokk når besten fortalte at ja, han kjente Oscar han.
nei, nå må jeg tilbake til lesingen
hei og hopp

Animal, Vegetable, Miracle av Barbara Kingsolver, med Steven L. Hopp og Camille Kingsolver

Denne boken inneholder så mye kunnskap som ikke blir bortlært på skolen. Det meste av dette burde være obligatorisk viten for alle.

Først om boken: 

Den er skrevet av moren i familien (hun er journalist), med korte moralske artikler av faren og søte historier og oppskrifter av den eldste datteren. De har og en jente, Lily på 7/8 år.

De bestemmer seg for å kjøpe et hus/gård på landet i USA hvor de skal dyrke all sin egen mat/kjøpe den på det lokale "farmers market" eller fra steder så tett på der de bor som mulig. I praktis betyr det at de spiser det som er i sesong, lagrer masse mat om sommeren og ikke spiser importerte ting (fruk for eksempel). De har også kyllinger og kalkuner.

Dette er en beskrivelse av det første året de skal klare seg "på egen hånd" og er ment som inspirasjon og for å gi oppmerksomhet til problemene med måten vi spiser på i dag.

Masse mat reiser kloden rundt flere ganger før den kommer til deg, ikke-organsik mat inneholder masse rart (jeg tror jeg har hørt at det meste av slike sprøytestoffer går rett igjennom kroppen, men det har mye å si for hvordan baskelusker utvikler seg til å bli motstandsdyktige) og i USA har de helt sinnsyke regler for hva de kan mate dyr med, noe som gjør at man kan få sykdommer som E.Coli (som ellers kommer fra dyr) fra planteprodukter. 

Se foresten denne traileren: http://www.apple.com/trailers/magnolia/foodinc/

Jeg syntes dette var en utrolig bra bok. Den hadde selvfølgelig noen tørre perioder, spesielt Steven sine artikler, men noe av informasjonen var veldig sjokkerende. Den var selvfølgelig veldig moraliserende, men det er jo ikke noe man ikke er enig i, og den er veldig forsiktig med å si "du skal gjøre sånn og sånn". Den vil heller få deg til å være bevisst på å gjøre andre matvalg, som å heller kjøpe epler fra Frankrike i stedenfor New Zealand, og å kjøpe organisk.

Men boken var for meg mest hyggelig lesning; små hverdagshistorier om Lily og kyllingene hennes og feiring av bursdager, ferieturer osv. Jeg fikk utrolig lyst til å dyrke min egen mat når jeg blir litt eldre, og til å oppdra barna mine på en gård hvor de kan se og være med på matlagningsprosessen (fra å så frø til å skjære strupen over en  kylling). Det virker veldig avslappende, og naturlig, og koselig :P 

Håper du leser den ;)